Ordliste

En del ord og uttrykk som kan dukke opp i arbeidet med en teaterforestilling.
Definisjonene er bygd på ulike kilder


 

 

A

 

Ad lib. Ad libitum, etter behag. Musikkuttrykk som overlater til utøveren å fastsette tempo, styrkegrad eller liknende. I teater også brukt om improvisering av tekst som ikke står i manus.

A capella. Korsang uten akkompagnement av instrumenter.

Akt. Hoveddel av et skuespill.

Aktrise. Kvinnelig aktør.

Aktør. Skuespiller. Handlende medvirkende person.

Amatør. Person som dyrker en kunstart eller vitenskap uten å ha det som levebrød.

Amfi. Publikumsplasser som skrår oppover. Tradisjonelt brukt om de øverste, bakerste og billigste tilskuerplasser i et teater.

Amfiteater. I utgangspunktet en åpen, ellipseformet bygning med en arena i midten og tilskuerplasser i trappetrinn oppover. Også brukt om innendørs teater med amfi.

Applaus. Bifall, særlig i form av håndklapp. I teater vil "ta applaus" gjerne bety å gjennomføre en innøvd takk til publikum for applausen, et applausarrangement.

Applausarrangement. Hvordan skuespillerne skal stå og gå under applaus på slutten av forestillingen. Tradisjonelt betyr det ulykke å lage dette før på generalprøven.

Arie. Sangparti for solostemme med tonefølge fra orkester, særlig i opera.

Arrangement. Skuespillernes planlagte bevegelser på scenen.

Arrangør. Person som tar utgangspunkt i komponistens notemateriale, og tilpasser dette til produksjonens instrumentbesetning.

Arena. Opprinnelig kampplassen i et romersk amfiteater. Med "arenateater" menes vanligvis teater der publikum er plassert rundt scenen, gjerne i en sirkel.

Attacca. Uttrykk for når en sang eller et musikkstykke går direkte over i den neste uten pause eller applaus imellom.

Audition. Opptaksprøve for kandidater til teaterroller eller liknende.

B

 

Blackout. Mørklegging av scenen.

Blacklight. Ultrafiolett lys (UV-lys). Brukt som effekt på (nesten) mørklagt scene, fører til at hvit farge lyser opp og enkelte andre farger "bytter plass".

Bobinett. Stoff (tyll) som er gjennomsiktig når det blir belyst bakfra, og ikke gjennomsiktig når det blir belyst forfra.

C

 

Catwalk. I teater brukt om et spilleområde i form av ei bru som går ut mellom publikum.

D

 

Dans. Rytmiske bevegelser, trinn, oftest til musikk.

Dansekaptein. Førstedanser, danser som har kunstnerisk ansvar i koreografens fravær.

«Dekken». Dekorasjonen.

Dekorasjon. Scenografi, kulisser.

Dialog. I teater: all talt eller sunget tekst i et stykke.

Dirigent. Leder av et kor eller orkester (ved framføring).

Drama. Skuespill, vanligvis alvorlig. Også brukt generelt om dramatikk.

Dramatiker. Forfatter av dramatikk, skuespillforfatter.

Dramatikk. Tekst skrevet for å bli framført av skuespillere (på scene, film eller fjernsyn).

Dramaturg. Dramatisk teoretiker, kunstnerisk rådgiver ved et teater. Tekstkonsulent.

Dramaturgi. Fra gresk "skuespillkomposisjon". Framstilling av teoriene for den dramatiske diktning og dens forskjellige former; læren om reglene for skuespilldiktning. Blir brukt som betegnelse for oppbygginga av et manuskript.

E

Ensemble. Gruppe kunstnere som opptrer sammen. I teater vanligvis brukt om skuespillerne (om alle ansatte skuespillere, eller om de som er med i en bestemt forestilling.)

Ensemblescene. Scene med flere enn to på scenen.

Entré. Det å komme inn på en scene. (Gjøre sin entré.)

Epilog. Etterord, avslutningstale (i motsetning til prolog). Også brukt om en handling som foregår etter at et teaterstykke tilsynelatende er slutt.

Etterklang. Ekko. Kan på scenen kontrolleres ved bruk av lydanlegg.

F

Farse. Løssluppent intrigeskuespill (med situasjonskomikk, forviklinger og liknende).

Filter. I lysanlegg: plast som plasseres foran lyskastere, og som slipper igjennom bare visse farger.

Flombelysning. Bruk av lyskastere til å belyse et stort område.

Fond. Bakgrunnen på en teaterscene, gjerne brukt om et stykke stoff som dekker hele bakveggen. Se også horisont.

Forfatter. Dikter, skribent, begrepet knyttes i hovedsak til litterært skapende arbeid innen skjønnlitteratur og faglitteratur.

Følgespot. Bevegelig lyskaster som følger en skuespiller på scenen.

Førstedanser. Dansekaptein, danser som har kunstnerisk ansvar i koreografens fravær.

G

Generalprøve. Siste prøve på et teaterstykke før premieren.

Gjennomgang. I teater brukt om en prøve der hele stykket gjennomgås fortløpende. Se også teknisk gjennomgang.

H

Horisont. Skjerm som dekker bakre del av scenen, belyst i ulike farger etter behov. Se også fond.

Horisontbatteri. Lyskasterne lengst bak på scenen som belyser horisonten.

I

Inspisient. Person som er bindeleddet mellom de medvirkende på kunstnerisk, administrativ og teknisk side. Under forestilling vil inspisienten normalt være den øverste ansvarlige.

Instruksjon. Å instruere, gi veiledning, gi opplæring.

Instruktør. Person som instruerer eller veileder. Den som har ansvaret for de kunstnerlige (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av ei teaterforestilling.

Intro. Musikalsk forspill.

Iscenesettelse. Med utgangspunkt i en dramatisk tekst, gjennom skuespillere, å fortelle en historie med bruk av ulike sceniske / dramatiske virkemidler. Instruksjon, regi.

K

Kabaret. Variert underholdning (visesang, dans, musikk) i et intimt lokale, ofte med servering.

Kapellmester. Leder av et lite orkester.

Komedie. Skuespill (eller film) med lett og morsomt innhold,

Komponere. Sette sammen, lage, skrive musikk. Tonesette.

Komponist. Person som skaper musikk. Tonedikter, tonesetter.

Komposisjon. Blanding, sammensetning; ordning av de forskjellige deler av et kunstverk til en kunstnerisk helhet. Frembringelse av et musikkstykke, tonestykke, tonedikt.

Kontentum. Lydeffekt eller lydkulisse til teater, film og liknende.

Koreograf. Person som arrangerer ballett- eller danseforestillinger, eller innslag av dans / bevegelse i ei forestilling.

Koreografassistent. Koreografens assistent under prøvene.

Koreografi. Opptegnelse og beskrivelse av dans (ved hjelp av et bestemt tegnsystem). Det å arrangere ballett eller dans / bevegelse.

Kost og mask. Generell betegnelse på kostyme og sminke. Også brukt om første prøve med kostymer og sminke («kostmask»).

Kostyme. Klesdrakt, særlig drakt som brukes på scene eller under karneval.

Kostymedesigner. Person som tegner og utformer kostymene til ei forestilling.

Kostymere. Kle i kostyme.

Kulisse. Scenografi, teaterdekorasjon. Også brukt om rom mellom eller bak kulisse. (Skuespillerne ventet i kulissene.)

Kulissegruppe. Arbeidsgruppe med ansvar for kulisser. På et institusjonsteater vil slikt arbeid bli fordelt på ulike verksteder, som malersal og snekkerverksted.

L

Leseprøve. Den første prøven der ensemblet leser gjennom manuskriptet.

Logo. Firma- eller varemerke med spesiell grafisk utforming, brukt som kjennemerke.

Lydanlegg. Samlebetegnelse for alt teknisk utstyr som brukes under ei forestilling for å bringe lyd ut til publikum.

Lyddesigner, lydprodusent. Person som har ansvaret for lydbildet i ei forestilling.

Lynskift. Et raskt kostymeskift, oftest fordi en skuespiller har kort tid på seg før ny entré på scenen.

Lyriker. Forfatter, kunstner som særlig gir uttrykk for følelser og stemninger, ofte i bunden form.

Lysanlegg. Samlebetegnelse for alt teknisk utstyr som brukes for å lyssette ei forestilling.

Lysbru. Hengende bjelke for lyskastere.

Lysdesigner. Person som har ansvaret for lyssetting i ei forestilling.

Lysgruppe. Arbeidsgruppe med ansvar for lysanlegget. På et institusjonsteater vil dette være ansvarsområdet til en lysmester.

Lysmester. Person med ansvar for å styre lysanlegget.

Lysmoment. Inndeling av lyset i ei forestilling, den perioden lyset står innstilt på en måte uten å skifte.

Lysrigg. Se rigg.

Lyssetter. Lysdesigner.

Lyssetting. Bruk av lamper og lyskastere for å oppnå lys- og skyggeeffekter på teater, ved filminnspilling, fotografering og liknende.

M

Malersal. På institusjonsteater brukt både om den avdelinga og det verkstedet der kulisser males.

Manus. Kortform for manuskript.

Manuskript. Tekst som skal trykkes, lages film etter eller framføres muntlig.

Maske. Brukt om ferdigsminket skuespilleransikt; forkledning. "Å legge en maske."

Maskør. Person med ansvar for sminke, parykker, masker, neser, ører og tenner.

Mimikk. Minespill (og fakter), særlig i scenekunst.

Mikser. Miksepult som styrer lydanlegget.

Monolog. Enetale. Brukes både om hele skuespill framført av en person, og om sekvenser i et stykke.

Musikal. Teaterstykke (eller film) som består av sang og dans, og med en dialog som binder handlingen sammen. Musikkspill.

Musikk. Betegnelse for tonekunsten. Består av hovedelementene rytme, melodi og harmoni.

Musikkdramatikk. Teaterformer med større innslag av sang og musikk: Opera, operette, musikal, syngespill, kabaret.

Musiker. Person som utøver musikk, ofte brukt om en som har musikk til yrke.

Mygg. Mikrofon som bruker radiosignaler, slik at skuespilleren kan bevege seg fritt.

N

Noteskriver. Person som skriver ut notene til hvert enkelt instrument i samarbeid med arrangøren. Nå for tida skjer dette gjerne ved hjelp av et dataprogram.

O

Opera. Teaterstykke der replikkene synges (til orkestermusikk).

Operette. Musikalsk lystspill med talescener, sangpartier og ballett.

Orkester. De utøvende musikere som medvirker ved en konsert eller teaterforestilling.

Orkesterplass. Tilskuerplassene nærmest scenen og orkesteret. Det skilles ikke alltid mellom orkesterplass og parkett.

Orkestergrav. Fordypning foran scenen der teaterorkesteret sitter.

Orkesterleder. Dirigent.

Outro. Musikalsk etterspill.

Ouverture. Orkesterparti som innleder forestillinga, uten vokale innslag. Som oftest består ouverturen av flere temaer som kommer tilbake senere i stykket.

P

Pantomime. Skuespill der en bare uttrykker seg ved bevegelser og minespill uten ord.

Parkett. I teater: tilskuerplassene bak orkesterplass. Det skilles ikke alltid mellom parkett og orkesterplass.

Partitur. Noter som gir ei samla framstilling av de forskjellige stemmene i et musikkverk.

Patina. Gammelt eller ærverdig preg. Se patinere.

Patinere. Å gi patina på kunstig vis. I teater gjerne brukt når kostymer skal se gamle ut.

Poet. Dikter, versemaker.

Produsent. I teater brukt om den som har det øverste administrative og økonomiske ansvaret for produksjonen.

Profesjonell. Person som har sitt fag som levebrød, som tjener penger på sin profesjon.

Prolog. Forspill til et skuespill, i form av en scene, et dikt, en fortale eller liknende (i motsetning til epilog).

Proscenium. I det gresk-romerske teatret den plattformen der skuespillerne opptrådte. I moderne teater den fremste delen av scenen.

Pyroteknikk. Ofte forkorta "pyro". Bruk av eksplosjoner, ild, røyk og liknende på scenen.

Påkleder. Person med ansvar for skuespillernes kostymer.

R

Royalty. Godtgjøring til forfatter eller komponist for retten til å utnytte hans eller hennes verk forretningsmessig, utbetalt i prosent av salgsinntekter.

Rampen. Grensa mellom scenen og publikum. Opprinnelig ei lamperekke foran på scenen.

Regi. Iscenesettelse. Kunstnerisk planlegging, innøving og samordning av ei forestilling.

Regiassistent. Sceneinstruktørens assistent under prøvene.

Regissør. Den kunstnerisk hovedansvarlige for teater-, opera-, film- og fjernsynsproduksjoner.

Rekvisitt. En samlebetegnelse på alle løse gjenstander som brukes i en teaterproduksjon.

Rekvistitør. Person med ansvar for rekvisittene.

Repetitør. Person som akkompagnerer og leder innøving av musikk, sang og dans til teaterforestilling, opera eller lignende.

Replikk. I teater: det avsnitt av en samtale som hver person skal si før en annen tar ordet.

Rigg. Lysrigg, scenerigg. Brukt om det samla lysutstyret når det er på plass.

Rigge. I utgangspunktet brukt om å få på plass lysutstyret, men også om å montere alt sceneutstyr.

S

Salong. I teater: der publikum sitter.

Sanginstruktør. Person med ansvar for å lære aktørene oppvarmingsøvelser, sangteknikk og stemmebruk.

Scene. Spilleplassen på et teater. Også brukt om avsnitt som en akt i et teaterstykke består av.

Scenearbeider. Den som arbeider på scenen med flytting av kulisser og rekvisitter.

Sceneinstruktør. Instruktør / iscenesetter for ei teaterforestilling.

Scenemester. Person som leder det scenetekniske arbeidet ved en teater- eller operaoppsetning.

Scenerigg. Se rigg.

Scenograf. Person som er ansvarlig for scenografien i en teaterforestilling.

Scenografi. Scenedekorasjonskunst, kan omfatte dekorasjon (kulisser), kostymer og belysning. Tidligere kalt teatermaleri.

Sidescene. Område på venstre og høyre side av scenen.

Skuespiller. Person som utfører roller i skuespill.

Sminke. Farget hudpreparat brukt som skjønnhetsmiddel eller til maskering.

Sminkør. Person med ansvar for å sminke skuespillere. Se også maskør.

Spot. (Spotlight.) Lyskaster som kan kontrolleres slik at et begrenset område blir opplyst.

Språkkonsulent. Person som gir veiledning i bruk av dialekt eller fremmedspråk.

Statist. Person som medvirker på film eller scene, uten å ha noen egentlig rolle; biperson.

Statisteri. Et oppbud av statister i film eller teaterstykke.

Stikkord. Ord i skuespillers replikk som varsler medspiller eller scenearbeider om å gjøre noe.

Stroboskop. Lampe som gir lys i korte, regelmessige glimt. Brukt på en scene gir dette publikum en følelse av rykkvis bevegelse.

Sufflere. Med hvisking eller lav stemme gi stikkord til en skuespiller som er usikker i rollen sin.

Sufflør. Person som sufflerer.

Suffløse. Kvinnelig sufflør.

Syngespill. Opera som veksler mellom sang og tale, gjerne lett og munter.

Synopsis. Sammendrag av eller utkast til manuskript.

Systue. Vanlig betegnelse på det verkstedet ved et teater som lager kostymer.

T

Teaterdekorasjon. Scenografi, kulisser.

Teatermaler. Eldre betegnelse for scenograf.

Teknisk gjennomgang. Gjennomgang for å få alle tekniske sider ved forestillinga integrert med det aktørene gjør.

Tekstforfatter. Begrep fra reklame, revy, radio, tv, musikk og musikaler - det vil si i sammenhenger der det lages korte tekster og manus.

Tragedie. Klassisk drama der høyverdige personer går til grunne som følge av uløselige karakterkonflikter, en uavvendelig skjebne eller liknende.

Trådløst anlegg. Lydanlegg som bruker radiosignaler, heller enn kabler.

Å

Åndsverk. Resultatet av en kunstners arbeid i form av et teaterstykke, et musikkstykke, et maleri, en roman osv.