Revidert 13. januar, 2022
Hvem eier forestillingen?
En artikkel om regi som åndsverk
Av Nora Evensen
Nora Evensen.
Foto: Silje Kolaas
Flere og flere lokale teatergrupper og spel velger å bruke profesjonell regissør til sine forestillinger. Mange engasjerer også profesjonelle skuespillere til sentrale roller. Gruppene ønsker ofte å utnytte publikumspotensialet i størst mulig grad, og dette stiller større krav til det endelige resultatet. Det å knytte til seg profesjonelle teaterarbeidere gjør at ambisjonsnivået øker, og det gir også alle som deltar større utfordringer og god veiledning. Man kan vel si at det har vokst frem en egen nisje i Norge med store og små produksjoner som baserer seg på et samarbeid mellom profesjonelle og ikke- profesjonelle teaterarbeidere.
Parallelt med at teateraktiviteten øker og spelene vokser seg større og flottere, er spørsmål om opphavsrett blitt en viktig del av den lokale teatertradisjonen. Det er nødvendig at de som jobber med teater eller har teater som hobby har en bevisst holdning til dette. De fleste vet at man må søke om rettigheter til et manus for å sette opp et stykke. Men hva med den regien som skapes når forestillingen settes opp? Hvem har rettighetene til en forestilling etter at den er laget?
Lover og regler
Åndsverkloven er til for å beskytte enhver som er skaper av et kunstnerisk uttrykk, et såkalt åndsverk. Regissøren har de rettigheter til sitt verk som følger av lov om opphavsrett til åndsverk. Denne finnes tilgjengelig her i Spelhandboka, eller om man går inn på www.lovdata.no (ekstern lenke).
Norske institusjonsteatre har – med mindre noe annet er spesifisert i kontrakten - rett til å bruke en regissørs regi i 2 år etter at stykket har hatt premiere, og må etter det kontakte regissøren for å gjøre en ny avtale hvis de ønsker å forlenge spilletiden eller sette det opp på nytt. Da lages det en individuell avtale mellom teatret og regissøren. Teatret eier altså ikke den forestillingen regissøren har satt opp. På samme måte eier ikke et teaterlag en forestilling som de har leid inn en profesjonell regissør til å sette opp, selv om vedkommende har fått betalt for jobben.
Regien på en forestilling eies av regissøren, akkurat som teksten eies av dramatikeren og musikken av komponisten. Når man engasjerer en regissør, kjøper man altså en visningsrett til den ferdige forestillingen.
Hvordan skal et lokalt teaterlag forholde seg til dette lovverket når de engasjerer en regissør for å sette opp en forestilling? Det er mange ulike problemstillinger som kan dukke opp i forbindelse med alle typer teaterforestillinger og historiske spel. Jeg skal prøve å gi noen eksempler på noen av disse i denne artikkelen, med håp om at det kan gjøre det lettere å forholde seg til spørsmålet om opphavsrett på en ryddig måte.
Eierskap til forestillinga
Som regel blir en regissør forespurt om å gjøre en regijobb fordi teaterlaget tror vedkommende kan gjøre en god jobb. De liker det regissøren har gjort før, eller de har fått henne anbefalt av andre. Andre ganger er det en regissør som kommer til et teaterlag med en god idé. Uansett innebærer det å engasjere en regissør en tillit til at hun vil styre prosessen frem mot en ferdig forestilling som alle deltakerne kan stå inne for.
Det hender at det ligger føringer fra initiativtakerne om hvordan den endelige forestillingen skal se ut, eller hva som skal vektlegges. Teatergruppa satser kanskje store økonomiske summer på produksjonen, og ønsker å ha en viss kontroll på det endelige resultatet. Da er det viktig å gi klart uttrykk for hva gruppa vil med produksjonen og eventuelle ønsker eller krav som stilles til regissørens arbeid, slik at regissøren kan vurdere om dette er en jobb hun virkelig har lyst til å gjøre. En forestillingsprosess er basert på inspirasjon og kreativitet, og det er ingen som er tjent med at regissøren føler seg bundet på hender og føtter. Det er heller ikke morsomt å oppdage at man har fullstendig ulike oppfatninger av prosjektet når det er en uke igjen til premieren.
Når regissørens arbeid er ferdig og forestillingene går sin gang uten henne, har teaterlaget ikke anledning til å fjerne eller legge til noe i regien uten regissørens samtykke. Det er vanlig at regissøren følger opp forestillingen og gir tilbakemeldinger til skuespillerne underveis, særlig i lange forestillingsperioder.
Til noen forestillinger er det knyttet strenge regler for oppførelser fordi opphavsmennene har lagt føringer for hvordan stykkene settes opp. Dette gjelder blant annet Torbjørn Egners stykker og flere av de store, kjente musikalene. Hvis man ikke undersøker rettighetene før man går i gang med en forestilling, kan man risikere å havne i kjedelige konflikter som i verste fall ender med at hele produksjonen må avbrytes midt i prøveperioden.
Urpremieren
Når det er en ny tekst som skal settes opp, er det ofte ønskelig at dramatikeren er til stede under prøvetiden for å gjøre nødvendige endringer etter hvert som forestillingen tar form. Noen ganger skrives en tekst fullstendig om i løpet av prøvetiden, og både skuespillere og regissør deltar kanskje som medskapere. Teksten tilhører allikevel dramatikeren, og regien regissøren, på samme måte som i en vanlig produksjon.
Dersom dramatikeren ikke kan eller ikke ønsker å være til stede i prøveperioden, er det regissørens ansvar at teksten ikke utsettes for store endringer uten dramatikerens samtykke. Små justeringer er det ofte rom for å gjøre så lenge de er i «stykkets ånd», og i tråd med det dramatikeren har skrevet.
Nypremieren
Når en forestilling har hatt suksess og man vil sette den opp på nytt med samme regi som sist, kan man ikke uten videre engasjere en ny regissør for å gjenta det den forrige har gjort. Regissøren for den opprinnelige forestillingen må kontaktes, enten for å lede prøvene eller for å bli enig om at hennes regi blir brukt av andre. Her må det også tas stilling til hvordan hun skal krediteres og eventuelt honoreres for at hennes regi blir brukt på nytt. Når teaterlaget har brukt den visningsretten de kjøpte i forbindelse med premieren, må de altså fornye visningsretten hvis de vil gjenta suksessen.
Det er viktig at forestillingen blir godt ivaretatt når den skal tas opp igjen etter et opphold. Kanskje er noen av skuespillerne byttet ut, eller man vil gjøre enkelte endringer. Det er regissøren som har oversikt over det helhetlige uttrykket i forestillingen, og som kan sørge for at helheten fungerer og at regigrepet er ivaretatt. Opphavsrettighetene er altså ikke bare en beskyttelse av regissørens interesser, men også en forsikring om at forestillingen blir best mulig ivaretatt. Dersom teaterlaget ikke er fornøyd med regissørens arbeid, men allikevel vil gjenta forestillingen, er det fortsatt nødvendig å ta kontakt med den opprinnelige regissøren for å unngå at det oppstår en opphavsrettslig konflikt. Da blir utfordringen å finne en løsning som ivaretar begge siders interesser på best mulig måte.
Dersom man tror det kan bli aktuelt å ta opp igjen en forestilling senere, kan det være nyttig å ta stilling til opphavsrett ved gjentakelse allerede når man skriver kontrakten for premieren med regissøren.
De aller fleste regissører vil være imøtekommende i forbindelse med spørsmål om opphavsrett. Dersom det er snakk om en teatergruppe med dårlig økonomi, må dette tas i betraktning. Det vet alle regissører som har jobbet med lokale teatergrupper og spel. Det er likevel viktig å ta utgangspunkt i de gjeldende tariffene både for honorering av regissøren i prøvetiden og i forbindelse med gjenopptakelse av en forestilling. For gjenopptakelse gjelder egne prosentsatser som regnes ut fra det opprinnelige honoraret.
Plagiatet
Tenk deg følgende: Teaterlaget Trøkk har vært på inspirasjonstur til en annen kommune, og der har de sett en knallbra forestilling med lokale skuespillere som har brukt en profesjonell regissør. De vil gjerne sette opp denne forestillingen selv, mest mulig lik den de har sett, og drar hjem og prøver å rekonstruere det de husker så bra som mulig. En i gruppa fungerer som regissør, men hovedsakelig er det et samarbeid mellom alle som deltar i produksjonen. Sånn får de en forestilling på beina som de vet vil fungere godt – for det så de jo i den originale versjonen – og de har klart å produsere en billig forestilling.
Har teaterlaget Trøkk gjort noe galt? Ja, de har faktisk det. Det de har sett i den andre kommunen er en forestilling som er et resultat av en prosess hvor en regissør har vært leid inn for å gjøre en jobb, og regien tilhører følgelig denne regissøren. De har rett og slett stjålet en regi, og de har også snyltet på et annet teaterlag som har betalt for regissørens jobb og dermed også visningsretten til forestillingen.
Hvis man synes noens regi er flott og vil sette opp den samme forestillingen, må man enten få den samme regissøren til å sette den opp eller inngå en avtale med regissøren om å bruke hennes regi.
Gjentakelsen
Mange forestillinger og spel blir gjentatt år etter år med små eller store endringer i besetning og regi. Noen har en fast regissør, mens andre velger å bruke ulike regissører. Noen ønsker å la forestillingen være mest mulig lik fra år til år, mens andre vil fornye og utvikle forestillingen. Når nye regissører engasjeres, er det viktig at teaterlaget har et ryddig forhold både til den forrige og den nye regissøren, og at sistnevnte har et bevisst forhold til det å overta en forestilling etter en annen regissør.
Her er det flere ting å ta stilling til når man inngår avtaler med regissørene; Skal det være et krav at noe av regien blir værende slik den er? Skal regissøren ha carte blanche til å gjøre akkurat hva hun vil? Skal dramatikeren delta i prosessen? Hvor sterkt skal lokale tradisjoner styre prosessen? Her står det enkelte teaterlag fritt til å lage individuelle avtaler med den enkelte regissør, men igjen er det viktig å gjøre dette i startfasen av samarbeidet. Det er også viktig å være konkret rundt eventuelle føringer teaterlaget ønsker å ha i forbindelse med videreutvikling av forestillingen. Det kan spare dere for unødvendige konflikter underveis i prøvetida hvis de grunnleggende diskusjonene om form og innhold er unnagjort før prøvene starter.
Oppsummering og tips
Noen teaterlag synes kanskje det er komplisert å forholde seg til så mange lover og regler når de skal sette opp forestillinger. Men det vil ofte lønne seg både for teaterlagets og bygdas aktivitet og økonomi å knytte til seg en profesjonell regissør. For et teaterlag med ambisjoner er det naturlig å skaffe seg større kunnskap om teater som fag. Det er inspirerende for nye og gamle talenter å jobbe med profesjonelle, og gode forestillinger trekker flere folk og gir økte billettinntekter.
Det kan være greit å ta med seg disse tipsene når man engasjerer en regissør:
forestillingen.