Historisk materiale, myter, sagn

 

Det er bedre å leite fram lokale hendelser enn å kopiere andre spel

Gode råd fra forfatter Birger Sivertsen


Det finnes en rekke steder her i landet som har grunnlaget og bakgrunnen for å sette opp historiske spel. Og det er atskillig mer verdifullt å se på mulighetene det kan gi, enn å ta hele eller deler av idéen til andres oppsettinger, noe som sjelden blir en suksess. I de fleste tilfeller lønner det seg også å basere spelet på de historiske hendelsene som har skjedd i området – i stedet for å klekke ut egne – for det er et faktum at interessen for vår historie og kultur er økende, som naturligvis gir ekstra publikumstilstrømning. Samtidig er det meget verdifullt å lære den gamle historiske hendelsen å kjenne, mange kan nok få en ekstra tankevekker og forståelse for hjemstedet sitt etter noe slikt. Også for utenbysboende er dette interessant og lærerikt; bygda (stedet) er plutselig mer enn et tilfeldig anonymt sted man kjører forbi.

Gravhauger og runeinskripsjoner
Hva kan disse fortelle?

Lokale tradisjoner
Finnes det noe å bygge på her?

Sagn eller historier
knytta til hendelser, folk eller geografisk sted.

Gårdshistorie
Finnes det gårder som har en spesiell historie? Bodde noen konger/kjente personer på en av disse?

Militære hendelser
Har det vært noe minnerikt, turbulent, spesielt, omkring dette? Har bygdas menn vært frivillige i noen kriger i eldre tid? Finnes det materiale om dette?

Lensmannshistorier
Det finnes et vell av historier om gamle lensmenn.

Skolehistorien
fra dens spede begynnelse, finnes det historier om omgangsskolelæreren eller annet i den forbindelse?

Jernbane/veg historie
om rallare, spesielle hendelser, ras, ulykker og så videre.

Kirkehistorien
Hadde man en spesiell prest på 1600-1700-1800-tallet? Kirkebrann, orginale eller spesielle hendelser.

Ofte er imidlertid problemet man står overfor - det jeg kaller et positivt problem: finnes det noe skriftlig materiale man kan bygge et spel på? Her ligger utfordringen, spesielt for ei bygd som ikke har noen muntlig overleveringstradisjon; en bygdestolthet, å ta vare på, slik at man kan gå rett til kilden. Da må man begynne å lete.

Historielag
finnes det ikke noe lokalt historielag, henvender man seg til samtlige historielag omkring. Der er det ofte stor hjelp å få, enten i form av folks viten, eller i form av arkiver.

Bygdebøker
Her kan man finne materiale, eller spor til andre kilder.

Litteratur
Er bygda eller noen bygdefolk nevnt i bøker?

De historiske fakultetene ved universitetene
Ring og spør.

Arkiver
De aller fleste opplysningene finnes på biblioteket, stats- eller riksarkivet, jernbanemuseet, bygdebøker, årbøker – det er bare å begynne å lete. Samtidig må man også være klar over at en rekke privatpersoner sitter på store og verdifulle arkiver om bygdehistorien, sjøl om slekta ikke har bodd der i generasjoner, og slike kan være vanskelig å få tak i. Spesielt gjelder det etterkommere etter personer som utmerket seg på en eller annen måte. Det kan derfor lønne seg å drive litt slektsgranskning for å få tak i dem. Som regel finnes det mer enn man tror!

 

Relevant lesestoff:

Lag eit Quisling-spel
- Intervju med Bjørn Jonson Dale